Høyere matpriser

Ifølge en meningsmåling utført av Danske Bank, er økende matvarepriser det vi nordmenn bekymrer oss mest for.  Undersøkelsen viser at selv de med boliglån er mer bekymret for matprisene enn det de er for stigende renter. Det er kanskje ikke så rart at økte matpriser står i fokus for folk, ettersom matvareprisene i Norge har økt med 13,7 % det siste året. For å sette det litt i perspektiv. Norges Bank har et inflasjonsmål på 2% som et årsgjennomsnitt, og matvareprisene har økt med 2.2% på en måned. I følge SIFO sitt referansebudsjett bruker en familie med to voksne og to barn 10.660 kroner i måneden på mat og drikke. Med en prisvekst på 13,7% vil den månedlige utgiften for familien øke med nesten 20.000 kroner i året.

Hvorfor stiger matvareprisene?
Jeg bemerker meg at enkelte politikere mener at det er butikkjedene som har skylda for de økte matvareprisene. Matias Kjerstad (SV) legger skylden direkte på Norgesgruppen og Reitangruppen. Dette må oppleves som svært urettferdig for butikkjedene ettersom de også opplever redusert lønnsomhet, som et resultat av økte kostnader.

Hovedårsaken er Russlands invasjon av Ukrania, samt energikrigen mot Europa. Høye energipriser gjør det dyrt å både produsere og frakte maten. Ukrainas landområder regnes også som de mest fruktbare i verden.

Den svake kronekursen hjelper heller ikke oss i Norge. Tall viser at prisene på importerte jordbruksvarer steg mer enn norske jordbruksvarer. Klimaendringer som ekstreme værforhold og tørke påvirker også avlinger og reduserer tilgjengeligheten av råvarer, rundt om i verden.

Hva kan du som forbruker gjøre?

1. Budsjettplanlegging: Oppdater budsjettet ditt, og legg til grunn de økte matkostnadene. Eventuelt identifiser områder der du kan kutte ned på andre utgifter for å balansere matkostnadene.
2. Handle smart: Sammenlign priser i ulike butikker. Her kan du bruke nettsider som www.enhver.no, www.prisjakt.no eller https://allematpriser.no/. Husk å sammenlign pris per kg, og ikke se deg blind på pris per enhet, når du handler.
3. Planlegg måltider: Lag deg en ukentlig meny og handleliste basert på rimelige ingredienser. Dette kan hjelpe deg med å kjøpe kun det du trenger.
4. Sjekk støtteordninger: Undersøk om din situasjon kvalifiserer for krav på økonomisk støtte til mat. NAV vurderer tilstander som: matvareallergi, kumelkallergi, cystisk fibrose, medfødte stoffskiftesykdommer, cøliaki, hveteallergi, familiær hyperkolesterolemi, glutenintoleranse og epilepsi.
5. Se etter tilbud: Som Mark Cuban sier så riktig: “Det er så vanskelig å få avkastning på vanlige investeringer at det er bedre å kjøpe to års tannkrem når den er på 50 prosent. Det er en umiddelbar avkastning på pengene dine.”